Manchester rambler

september 29, 2009

Hørte ei låt med Dubliners på radio og ble interesert. Låta ble skrevet som en protestsang for arbeidervandrere i Peak District i 1930-årene. Dengang var 1-2% av området åpent for fri ferdsel, mens resten var stengt av grunneierne. Vandring ble særdeles populært blant arbeiderklassen og i 1932 samlet 3-4000 arbeidervandrere seg og gikk en tur der ferdselen ikke var fri. De ble møtt av politi og grunneiernes menn med køller og balltrær. Opptøyene ble store og flere av vandrerne ble arrestert. Noen uker etter klarte arbeiderne og samle 10-15000 til vandring gjennom samme området. De gikk da og sang på Manchester rambler og politiet turte ikke gripe inn. Området ble etter hvert åpnet for fri ferdsel utenom jakttida på rype.
Dette minner meg også om demonstrasjonen i 1947 mot Holsledninga gjennom Nordmarka. Denne markeringen regnes som den største demonstrasjonen i Norge etter krigen. Har lest at 30000 var samlet på rådhusplassen i Oslo.
Etter dette har det så vidt jeg vet, ikke vært store markeringer i naturvernsaker utenom Alta leiren som samlet ca. 5000. Sjøl var jeg med på en samling for å verne Spålsområdet i Nordmarka som samlet ca. 500.
Striden og kampen for fri ferdsel og fri natur har røtter langt tilbake i moderne tid og har i bynære områder vært viktig for arbeiderklassen. Mange framtredene AP-folk har vært viktige i klassiske naturvernsaker. Syndikalisten Tranmæl, Gerhardsen, Hansen og Berntsen har alle engasjert seg for ferdsel og natur fra høyfjellet til strandsonen.
Det er leit å se at denne tradisjonen ikke er så sterk lenger. Riktignok er det visse lyspunkter, regelverket for strandsonen og markaloven i Oslo er begge eksempler på at byråkratiet også gjør grep som må settes pris på. Likevel er trenden for økonomisk vekst og mot ikkemålbare verdier alt for sterk.

Vern fossa

august 4, 2009

Såvidt jeg vet er det nå omtrent 500 forsøk på å tørrlegge forskjellige vassdrag i hele Norge. Antallet er større enn det som allerede er utbygd. I iveren etter å produsere mer energi tyr tørrleggingstilhengerne gjerne til argumenter for sin syke mor. Verden trenger mer ren kraftproduksjon. Det er vanskelig å forstå denne tankegangen når man har fulgt kommersialiseringen av felleseie gjennom de siste tiårene. Penga rår. Naturvernere har hatt lite å stille opp med mot bombarderingen fra markedsliberialistisk polemikk og pragmatikk. Svarene er som regel basert på de samme markedsliberialistiske holdningene, men med alternative og «snillere» løsninger. Undertegnede har ikke noe nytt å bidra med, men ønsker å understreke at naturvern dreier seg om å ivareta verdier som ligger i at natur får være som den er. Videre vil naturvern hindre de fleste former for kultivering og dermed være kritisk til enhver såkalt utvikling til menneskets materielt beste.
Det er med glede jeg observerer forsvar for levende natur rundt om på vestlandet nå.
Hvis det er noen som er inne på denne fenomenale bloggen og ikke har fått med seg at det er en aksjon i gang for å stanse utbyggingen av vestsideelvene i Jostedalen, så gå inn på vestsida-vigdøla.no og skriv under mot planene.

Høyskoleutdanning

juni 8, 2009

Det har foregått en liten debatt om den såkalte profesjonskampen mellom forskjellige miljøer i fjellsport-norge i vinter. Den startet med et innlegg fra en høyskolelektor i Bø. Han hadde en del gode tanker han. Det underlige med en del utdanning i høyskolesystemet er imidlertid at den er profesjonsrettet. Det kan se ut som tradisjonelt praktiske fag akademiseres på lik linje som mindre praktiske fag. Den akademiske tilnærmingen er å stille spørsmål og å være kritisk. Den praktiske/håndverksmessige tilnærmingen er å mestre/få jobben gjort. Akademiseringen av visse profesjonsfag kan medføre at uteksaminerte i stedet for å lære å gå godt blir stillesittende med en rekke spørsmålstillinger i stedet. Det er vel dette som kalles forskning. Man kan kritisere legestanden for mye. Men legeutdanningen er en solid blanding av håndverk og akademia. Praksis settes høyt og det er, så vidt jeg vet, ikke en legejævel som ikke må ha turnustjeneste. Legestanden var også en av få profesjoner som stod imot den nye universitetsreformen. Høyskoleutdanning i friluftsliv er ikke et profesjonsstudium. Likevel er høyskolene i friluftsliv høyst aktuelle i utdanningen av personer som havner i friluftslivsbaserte jobber. Dessverre får de ikke titler som førere, frluftslivslærere e.l. Istedet blir de bachelor i bålbrenning og stegjernsteknikk etter hovedoppgave om kortreiste breførere. I stedet for å krangle, burde involverte fjellsportmiljøer heller diskutere profesjonen(e) og hvordan best løse de problemene man står overfor. De fleste profesjonsfag som idag er innenfor høyskolesystemet har vært gjennom tilsvarende debatter. Lær av legene.

Ny blogg

juni 8, 2009

Hvis det er noe jeg har lyst til å kommentere rundt natur/friluftsliv/samfunnsliv, kan det hende jeg gidder å blogge litt. Akkurat nå er det jamt over ganske kjedelig. Inne altså, ute, inne i naturen altså, er det jo ganske livat for tiden. Jostedalen er på det fineste etter vinteren. Fåberg er forresten mye bedre enn sitt rykte. Her er det slett ikke verst. Stille og rolig i motsetning til det mylderet man er vant til fra andre steder i dalen. Her trenges definitivt ikke hverken rundkjøring eller trafikklys, men vikeplikt fra høyre gjelder her også. Skjønner ikke hva alle disse ordene på bloggen betyr. Både her og på facebook er det en salig blanding av norsk og engelsk i ordkonstruksjoner som er vanskelig å tyde; blogge, tagge, poke adde osv. Minner meg om en tegning i Dagbladet for mange år siden av to ungdommer utenfor en kino som snakket sammen. Den ene sa; skrinn? Hvorpå den andre svarte; krå.  Hehe, slik kan gamle gubber gremme seg over på sine nye blogger.